Rogrog ‘atakoa ne mou se sḁkior tēet se finäe - bowel screening - All about bowel screening brochure Rotuma - HE2623

Reviewed
June 2023
This resource relates to the following topics:

National bowel screening campaign brochure in Rotuman. For anyone who needs comprehensive information about bowel screening and bowel cancer. Please note that orders are restricted to 50 brochures.

Download resource

Download PDF

Order resource

Details

Reviewed
June 2023
Updated
June 2023
Format
Pamphlet DLE
HE code
HE2623
Language
Rotuman

The full resource:

www.timetoscreen.nz

Puk hete‘is ma ‘on rogrog ne mou se kånsa ne finäe - bowel cancer ma sḁkior tēet se finäe - bowel screening, la hḁiasoag se ‘äe la rēa‘häe ne ‘äe la ‘es väeag se ‘amnåk ne sḁkior tē te‘is - National Bowel Screening Prokaräm ne ‘igkå‘, tēet ne kat tӧg ra.

Iḁ sui‘åk a‘taf hün ne fa‘ a‘sok ne screening la pō se‘ ma la hḁiasoag la räea kamatag ne ‘af‘af te‘is kånsa ne finäe - bowel cancer, ‘e av ma‘oit la pō se‘ ma la ao potoa ma hele‘ la lelei pḁu, ma la nā rogrog hün se lelei ne la pō ma raksa‘ ne mamḁr ne la sok ‘e av ne la a‘sok ne sḁkior tēet se finäe - bowel screening.

Nōnō ka pā ‘es rogrog hoi‘åk se muḁ:

Ka tes ta ‘on fuḁg ne sḁkior tēet se finäe ‘e Prokaräm ne National Bowel Screening?
Ka tes ta finäe - bowel?
Ka tes ta kånsa ne finäe - bowel cancer?
Ka tes ta faki‘oag ne kånsa ne finäe - bowel cancer?
Te ka kånsa ne finäe - bowel cancer tēet ne a‘mou soksoko?
Ka sei ta mamḁr se‘ ma ‘e pō ne ‘af‘af te‘is?
Ka pō ‘e tese tä iḁ tē pumuet la fa‘ a‘sok ‘e sḁkior tēet ne mou se finäe – bowel screening?
Ka tes ta ‘on fuḁg ne sḁkior tēet se finäe - bowel screening test?
Ka gou la a‘sok tapen sḁkior tē te‘is?
Sakior tē te‘is ‘amnåk‘åk ke se famör ne kat ‘es faki‘oag ra?
Ka sei ta noj la hḁifäegag ma ‘oris tḁk ta?
Ka sei ta kat noj ra la a‘sok ‘e sḁkior tēet se finäe - bowel screening test?
Ka gou la pō tapen ‘otou rogrog ne kel‘åk te‘is?
Ka av hesta gou la pō ‘otou rogrog ne kel‘åk te‘is?
Ka tes ta ‘on fuḁga nōnō ka rogrog ne sḁkior tē te‘is la negative?
Ka tes ta ‘on fuḁga nōnō ka rogrog ne sḁkior tē te‘is la positive?
Ka tes ta a‘mou soko ‘e av ne la a‘sokoa colonoscopy?
Te ka ma ‘on mamḁrut ne raksa‘at la sok ‘e a‘sok ne colonoscopy?
Te ka gou kop la tӧg la a‘sokoa colonoscopy, ne ta sḁkior tē hoi‘ḁkit ne ta kḁinag sal hoi‘ḁkit la a‘es‘ao‘åk la ao pot la lelei‘ia ‘af‘af ta?
Ka nōnō ka gou la pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer?
Ka te ka ma ‘on sal lelei se kånsa ne finäe - bowel cancer la ao potoa la ‘ut‘åk paua?
Te ka gou pō te‘ ne rogrog ‘atakoa ne gou pā ‘ese?
Ka sei ta aier‘åk la kel ma räe se ‘otou rogrog ‘i?
Nōnō ka gou kat ‘oaf ra se garuet ne a‘sok sin se goua, ma gou la gu‘åk tapen?
Rogrog hoi‘åk

Ka tes ta ‘on fug ne skior tēet se finäe ‘e Prokaräm ne National Bowel Screening?

Prokaräm te‘is kat tӧg ra ma la hḁiasoag la ao ma sḁkiroa ne ‘äe pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer ne ‘igkå‘.

Iḁ tēet ne nā ‘e te‘ ne fḁu ruḁ ‘i se fā ma hḁiḁn ne fḁu 60 se 74 ne aier‘åk la pō ‘e väeag monēt ne nā ofrḁu se måür fakforo (funded health care) se famori.

Iris ne aier‘åk la ‘es väeag ‘e ‘amnåk te‘is la:

  • pō ta puk ne ‘ihit
  • pō ta puk aier‘ḁkiget (consent form) la få‘ ‘ou rogrogo
  • pō ta tēhḁ‘uḁg het se sḁkior tēet se finäe - bowel screening test ka kat tӧg ra, ma puer‘åk lelei ne la a‘es‘ao‘åk tapen.

Sḁkior tē te‘is la a‘sok ‘e hanue ta ma vavhiḁn pḁu.

Rogrog ne sui‘ḁkia ne sei ‘atama tä pō la pō hḁiasoag ‘e maj ne måür fakfor ofrḁu ne pō väeag monē ‘e matanitū ta (publicly funded health care) la af‘åk ‘e website ne Te Whatu Ora ne he‘ se phoning 0800 924 432.

Nōnō ka ‘äe pa kat ne ‘es väeag ra se sḁkior tēet se finäe ‘e Prokaräm ne National Bowel Screening, figalelei ma he‘ se nampa te‘is 0800 924 432 ka kat tӧg ra ma rak‘åk se ‘ḁmisa.

Ka tes ta finäe - bowel?

‘Os finäe - bowel iḁ mou se ‘os sal ne tēla‘ā ‘oris garuet ‘e ‘os laloag ‘efe (food digestive system). Iḁ hḁisok‘ḁkiḁg ‘os ‘efe - stomach se anus (la‘la‘oga) ma hḁiasoag se tē raksa‘at ne la hoto (ne ‘ea bowel motion, tēet ne kat ‘es‘ao ra se foro ‘e vḁhiḁg ne ‘ātē ne fi‘o) la rou ‘os for ta. ‘Os finäe - bowel ta ream ‘e gakḁu ta ne finäe pup mea‘mea‘ ta - small bowel ma finäe pup ti‘ ta - large bowel (colon) ma utut ne la‘ se la‘la‘oag ta - rectum.

Ka tes ta kånsa ne finäe - bowel cancer?

As hoi‘åk ne a‘mou a‘es‘ao‘åk se kånsa ne finäe - bowel cancer he‘åk sin colon, rectal ne kånsa ne colorectal - colorectal cancer.

Kånsa ne finäe - Bowel cancer kamat ‘e av ne cells ne ‘e ‘ou finäe - bowel kamat la fup la ti‘. Cell ‘i la pō se‘ ma la jen la fak se fup ne ta tē huḁl het - polyp (growth) ma tē huḁl - polyps ‘e ‘on rerege kop ma la jen la kånsa ‘e laloag ne ta fḁu his.

Iḁ la pō se‘ ma la ‘e laloag ne ta av roat kånsa la fup ma forås se te‘ ne ut ne ‘ou foro.

Noh sok‘åk ne sḁkior tēet se ‘ou finäe - bowel screening, se famӧr ne kat agtḁu ra ma ta faki‘ogat, nā sin ta salat la ao la räea ma ao potoa kånsa ne finäe - bowel cancer ‘e av ne kotä kamat la fupu.

Ka tes ta faki‘oag ne kånsa ne finäe - bowel cancer?

Faki‘oag ne a‘mou agtḁu ma no‘åk ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer kop ma la hat tape‘ ma:

  • jenet ‘e av het ne noj la la‘ se fḁ‘ - bowel habit ma la sok ‘e laloag ne gasav his.
  • Toto la af ‘e ‘ou fio‘ ta - bowel motion.

Kop ma faki‘oag ne no‘åk ma agtḁu a‘mou soksok hün se ta kḁinag ‘af‘af hoi‘ḁkit, iḁ tē pumuet la ‘ou tḁk ta la sḁkior se tekäe heta‘ag.

Te ka kånsa ne finäe - bowel cancer tēet ne a‘mou soksoko?

Niu Sirḁgi täe lamlam pḁu se‘ ma ‘e famӧr ne pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer ‘e rån te‘ ‘atakoa. Kånsa ne finäe – Bowel cancer – täe ‘e ‘on rua ‘e kånsa ne al‘åk famör
ma‘oi ‘e Niu Sirạgi. ‘E ‘on ‘ihete‘ famӧr 3300 se rere täe sḁkior ma räe pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer ‘e te‘ ne fḁu ‘i ma famӧr 1200 se rere al ‘e ‘af‘af te‘is.

Ka sei ta mamr se‘ ma ‘e pō ne ‘af‘af te‘is?

Kånsa ne finäe – bowel cancer täe räe a‘ti ‘e famӧr ne fḁu 60 se rere, ma fā täe pō ti‘ se‘ ma ‘e hḁina.

‘Äe la pō se‘ ma la a‘jeamjeman mamḁr ne ‘ou la pō ne kånsa ne finäe (bowel cancer) ‘e sal ‘i:

  • la ‘ā a‘ti‘ pḁu ‘e hue ne ‘ḁi, rḁu ‘ḁi ma tēla‘ā ne ‘es ‘e fibre fakse pini, pinḁtu ma tē hoi‘åk ne hat la ‘e laloag ne väeag tēla‘ā te‘is
  • rue‘åk for ‘e te‘ ne ava
  • se hå‘ sikā.

Nōnō ka ‘äe pō raksa‘ ‘e ‘af‘af te‘is inflammatory bowel disease, ne tӧr ne ‘ou kḁunohoag ta a‘mou pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer, kop ma la ti‘ se ‘on mamạr ne ‘ou la pō ne kånsa ne finäe - bowel cancer (‘io se rḁu ne peap 9–10).

Ka pō ‘e tese tä iḁ tē pumuet la fa‘ a‘sok ‘e sakior tēet ne mou se finäe – bowel screening?

Ma ‘on faki‘oag ma‘oit la pō la kel‘åk ma rak‘åk ne ‘äe pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer. Hoi‘åk, a‘sok ne sḁkior tēet se finäe - bowel screening ‘e te‘ ne fḁu ruḁ ‘i la pō se‘ ma la a‘mȧür famori.

Nōnō ka la kamat pō ‘e faki‘oag ne kånsa ne finäe - bowel cancer ‘e ta avat ma, ma iḁ tē pumuet la hḁifäegag ma ‘ou tḁk ta.

Ka tes ta ‘on fug ne skior tēet se finäe - bowel screening test?

Kḁinag sḁkior tēet ne a‘es‘ao‘åk se sḁkior tēet se finäe ‘e Prokaräm ne National Bowel Screening täe ‘ea faecal immunochemical test (FIT). Iḁ pō se‘ ma la räe te‘ ne tot ne la af ‘e ‘ou fio‘ ta - bowel motion ne la teak la sḁkiro. Kop ma tē te‘is la kel‘åk mij se ‘äea faki‘ogat ne tēet kat lelei ra ‘e ‘ou finäe ta - bowel. ‘Äe la a‘sok sḁkior tē te‘is ‘e ‘äe ‘esea het ‘e ‘ou hanue ta.

Sḁkior tē te‘is kat tӧg ra ma mij ka vavhiḁn la a‘sokoa ‘e ‘äe ‘esea het ‘e ‘ou hanue ta.

Ka gou la a‘sok tapen skior tē te‘is?

A‘sok mij pḁu sḁkior tē te‘is ‘e avat ma ne vavhina. Iḁ tē pumuet la a‘sok ‘ou sḁkior tē ta ‘e laloag ne huḁl on (6) ‘e avat ma ne pō ‘ou tēhḁ‘uḁg heta (kit). Ut te‘is ne väe la a‘fūmou‘ḁkia sḁkior tē ta - laboratory kal pō ‘e ra la a‘sokoa sḁkirot ne mou se ‘ou sḁkior tē ta nōnō ka sir vahia av het ne fḁi la a‘soko.

La a‘sok ne sḁkior tē ta, ‘äe kop la:

  • suel ta tē he his ‘e ‘ou fio‘ ta - bowel motion ‘e a‘es‘ao‘åk ne ‘ḁi het ne nāaf ne ‘ea test stick, ma nā se laloag ne jou mea‘mea‘ het ne häe ma nāaf
  • häe‘åk tē ne teak sin se laloag ne tag zip-lock heta, få‘ terån ne huḁl ta ma få‘ te‘ ne tē se laloag ne puk aier‘ḁkiḁg ta
  • häe‘åk tē ne la hӧ‘åk ‘e pos ta se tag häeag puk het ne nāaf ma pos ‘e avat ma ne vavhina.

Åf‘åk tē se ta utut ne la mḁtmḁtit se avat ne la pō la poso. Kat a‘noa ra la häe se ‘āis ta. Pos ‘ou rogrog ne sḁkior tē ta ‘e terån ‘eseat ma ne ‘äe a‘sok ne ruḁ ne terḁni ka se a‘fep‘ia la se raksa‘ia.

Sakior tē te‘is ‘amnåk‘åk ke se famör ne kat ‘es faki‘oag ra

Famӧr ne fḁu 60 se 74 ne kat ‘es ra ta faki‘ogat se kånsa ne finäe - bowel cancer la pō se‘ la a‘sok ‘e sḁkior tēet se finäe - bowel screening test.

Ka sei ta noj la hifäegag ma ‘oris tḁk ta?

Famӧr ‘e ‘on rerege kop ma la ti‘ se‘ ‘on mamḁr ne ‘oris la pō ne kånsa ne finäe - bowel cancer.

Tēet ne hat la ma ‘on mamḁrut hat tape‘ ma:

  • ‘äe ma le‘ ruḁ se rere ‘e iris ne hat la ‘ou kḁinag ‘elet ‘e hanhap ne ‘ou kḁunohoag ta ne pō vahia ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer
  • ‘äe ma le‘et ‘e laloag ne ‘ou kḁunohoag pḁu ta sḁkior ma räe vahia pō våh ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer ka fup mea‘mea‘ pḁu (fḁu 55 se lopo)
  • ‘äe ma ‘ou kḁunohoag ta ‘in‘inea ne årår‘åk ne leum ‘e ‘omus tore ‘oris toto pō ‘e faki‘oag ne no‘o ma agtḁu hün se kånsa ne finäe bowel cancer
  • ‘äe kop ma la pō ti‘ pḁu ‘e ‘af‘af te‘is ‘e av ne ‘ou finäe huhuḁl - inflammatory bowel disease, fak se tē huḁl riri‘ ne la fup ‘e salat ne tēla‘ā ne la ‘ā la sur la hḁisok‘ḁkiḁg roa ma utut ne la la‘ se fḁ‘ ne ‘ea ‘e fäeag fifis ta ulcerative colitis, la sir ‘e fḁu 10 se rere.

Nōnō ka ‘äe la agtḁu ma ta tēet ‘e tē ‘i ‘äe noj la hḁifäegag ma ‘ou tḁk ta ‘e av ne la kel‘åk hoi‘åk se ia.

‘Äe noj la a‘sok ‘ou sḁkior tēet se finäe - bowel screening test, ‘inea ne tese faki‘oag he his ‘esta ‘e tē ‘i agtḁu se ‘äea.

Ka sei ta kat noj ra la a‘sok ‘e sakior tēet se finäe - bowel screening test?

Sḁkior tēet se finäe - bowel screening ‘eagke‘ea noj la a‘sok se te‘ ne famori. ‘Äe kat hḁiatḁuḁg ra la ‘es väeag se prokaräm ne sḁkior tēet se finäe - bowel screening programme nōnō ka ‘äe:

  • ‘es ‘e faki‘oag ne kånsa ne finäe bowel cancer (‘io se rḁu ne peap 6 ta)
  • a‘sok vahia garue te‘is colonoscopy ‘e laloag ne fḁu liḁm ne ofiof
  • täe ‘e prokaräm ne bowel polyp ne sḁkior tēet se kånsa ne finäe - bowel cancer surveillance
  • pō vahia, ne ‘e ‘on ‘ihete‘ ao potoa la lelei‘ia ‘af‘af ne, kånsa ne finäe - bowel cancer
  • ‘ou finäe pup ti‘ ta - large bowel ‘ut‘åk vahia
  • pō ‘e tē huḁl riri‘ ne la fup ‘e salat ne tēla‘ā ne la ‘ā la sur la hḁisok‘ḁkiḁg roa ma utut ne la la‘ se fḁ‘ - ulcerative colitis ne ‘af‘af te‘is Crohn’s disease - sal ne laloag ne ‘ou finäe ta la huhuḁl ma pā‘ia sal ne tēla‘ā la la‘o ma nōnō sok ma se ‘äea.
  • kel‘åk ‘e ‘on ‘ihete‘ hün se ta tē se leleit sok se ‘ou finäe ta - bowel.

Nōnō ka ‘äe kat ‘inea ‘e ra nōnō ka sḁkior tēet se finäe - bowel screening noj la ‘äe la a‘sok, ‘äe la pō se‘ ma la hḁifäegag ma‘ou tḁk ta.

Nōnō ka ‘äe a‘sok vahia colonoscopy ‘e laloag ne fḁu 5 ne ofiof ma noh sok‘åk ne garue ne mou se colonoscopies kat fū‘åk ra se ‘äe ‘e ‘on ‘ihete‘, figalelei ma rak‘åk se ‘ḁmisa. ‘Ḁmis la ‘ih hoi‘åk ‘äe la tēag‘esea ma prokaräm ta nōnō ka ‘äe aier‘åk la a‘sok ne, ‘emfḁu liḁm la våh‘ia ‘e avat ne ‘äe a‘sok mumuḁ ‘ou colonoscopy. ‘Äe la pō se‘ ma la he‘ se ‘ḁmisa ‘e 0800 924 432 ka kat tӧg ra.

Ka gou la pō tapen ‘otou rogrog ne kel‘åk te‘is?

Ma ‘on le‘et täe la rak‘ḁkiof se ‘äea ‘ou rogrog ne sḁkior tē ta ma la rak‘åk ne tes ta la mou se ‘äea. Kop ma ‘ou tḁk ta ne nås ta täla piligaf ‘e telefon ta se ‘äea la hḁifäegag.

Ka av hesta gou la pō ‘otou rogrog ne kel‘åk te‘is?

‘Äe täla pō rogrog ne mou se ‘ou sḁkior tē te‘is ‘e laloag ne gasav fol ‘e vḁhiḁg ne ‘ou la hö‘åk ne se ‘ḁmisa tē ne teak ‘e sḁkior tē ta (completed screening kit). Nōnō ka ‘äe kat pō ra ‘ou rogrogo ‘e laloag ne gasav folu, he‘ se National Bowel Screening Programme ‘e nampā ne telefon te‘is 0800 924 432 ka kat tög ra, ne få‘ ma nā ta email het se info@bowelscreening.health.nz

Ka tes ta ‘on fuga nōnō ka rogrog ne skior tē te‘ is la negative?

Nōnō ka rogrog ne mou se ‘ou sḁkior tē te‘is la negative ‘on fuḁga ‘äe kat a‘noa ra la sḁkior hoi‘åk se muḁ.

Iḁ tē pumuet la se moa‘åk:

  • sḁkior tē te‘is la sḁkior ma la räe se tot ne täe ‘e ‘ou fio‘ - bowel motion, ma kånsa ‘e ‘on rerege kat ‘es totot ra la af ‘e te‘ ne ava. ‘On fūạga, kånsa la pō se‘ ma la kal räe ra ne ‘inea ra ne täe ‘e ‘äea.
  • kånsa ne finäe - bowel cancer kop ma la kamat la fup ‘e uḁn ne ‘ou sḁkior tē ta.

Tä ‘on‘on tēet iḁ tē pumuet la a‘sokoa sḁkior tē te‘is. ‘Äe la ‘ih hoi‘åk ‘äe se sḁkior tē te‘is ‘e laloag ne fḁu ruḁ, nōnō ka ‘äe la aier‘åk la pō la ‘es väeag.

Nōnō ka faki‘oag ne kånsa ne finäe - bowel cancer la fup ‘e ‘äe ‘e ta avat, iḁ tē pumuet la hḁifäegag ma ‘ou tḁk ta.

Ka tes ta ‘on fuga nōnō rogrog ne skior tē te ‘is laka positive?

‘E av ne rogrog ne ‘ou sḁkior tē ta la hӧ‘ḁkim ka positive ‘eagke‘ea ‘äe pō pạu ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer.

‘Ou sḁkior tē ta la pō se‘ ma la räe tot af ‘e ‘ou fio‘ ta - bowel motion.

Tot ne no‘o a‘mou leum ‘e tē huḁl ne fupu polyps (growths), ne ta tē se lelei he his fakse haemorrhoids (piles), ne pō se‘ ma la ao pot la lelei‘ia.

Tē huḁl ne fupu - Polyps ‘eagke‘ea kånsa, ka kop ma la fupfup ma la hele‘ ‘e kånsa ‘e laloag ne ta fḁu his.

Ma‘oit ‘e ē huḁl ne fup - polyps sin la pō se‘ ma la ‘ut‘åk ‘e av ne la a a‘sokoa colonoscopy, la a‘jeamjeman raksa‘ ma mamḁr ne kånsa ne finäe - bowel cancer ‘on la fupu.

Nōnō ka ‘ou rogrog ne sḁkior tē ta la hӧ‘ḁkim ka positive ‘on fuḁg se‘ ‘äe kop la sḁkior hoi‘åk se muḁ. Tē te‘is la a‘ti‘ se‘ a‘sok ne colonoscopy (‘io se rḁu ne peap 13). Tē te‘is colonoscopy la pō se‘ ma la ao ma räe kånsa ne finäe - bowel cancer ‘e kamatag ne fup ne ‘af‘af ta, ‘e av ma‘oit pō se‘ ma la ao potoa la lelei.

‘Ou tḁk ta ne nås ta la he‘ la hḁifäegag ma ‘äe ‘e ‘ou rogrogo ma kḁinag sḁkior tē ne täe noj la a‘es‘ao‘åk ma åf ma ‘äea.

Nōnō ka ‘ou kḁunohoag ta ‘oris tēmamfua pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer, ‘äe kop ma la rak‘åk la kel se ‘ou tḁk ta, ne la nā la kel se maj te‘is New Zealand Familial Gastrointestinal Cancer Service.

Ka tes ta a‘mou soko ‘e av ne la a‘sokoa colonoscopy?

Tē te‘is colonoscopy a‘mou a‘sok ‘e ta famorit ne rak ma ‘inea toton la‘la‘ ne garue te‘is (trained health professional) ‘e team‘åk ne ta tube het se ‘ou la‘la‘oga - anus. Ma ‘on tē sikiḁg mḁl mea‘mea‘ het ‘e mür ne tube heta ne la a‘es‘ao‘åk la sḁkiroa ‘ou finäe - bowel, la ‘io ne ma ‘on tē se leleit ne ‘igkå‘. Garuet ne la a‘sok ‘e colonoscopy la pō se‘ ma la a‘fūmou‘ḁkia ne tē huḁl ne fupu - polyps ne kånsa la no‘ ne ‘igkå‘.

Nōnō ka kånsa la räe ma ta tē mea‘mea‘ het la teak la sḁkior ne biopsy la teak ka nōnō ka tē huḁl ne fupu - polyps (growths) la räe ma iris a‘mou ser la teak pḁu. Tē ne teak la sḁkiro ma tē huḁl ne fupu - polyps ne la teka la nā roa se laboratory la sḁkior ne ma ‘on kånsa no‘ ne ‘igkå‘.

Tē huḁl ne fupu - polyps ‘eagke‘ea kånsa, ka kop ma la für fakmür la hele‘ ‘e kånsa ‘e laloag ne ta fḁu his. Teak ne ta tēet ‘e fupag ne foro ne pā sḁkior se muḁ - biopsy ne teak ne tē huḁl ne fupfupu - polyps a‘mou kat rū ra.

Hḁitḁuḁg ma famӧr 7 ‘e te‘ ne famӧr 10 ne a‘sok vahia colonoscopy ‘e hün se Prokaräm ne National Bowel Screening la pō ‘e tē huḁl ne fupu - polyps, ma nōnō ka la ser la teak ma kop ma la pärea kånsa ‘on la fup se muḁ.

Hḁitḁuḁg ma famӧr 7 ‘e te‘ ne famӧr 100 ne a‘sok vahia colonoscopy ‘e hün se Prokaräm ne National Bowel Screening la räe ne pō ‘e kånsa ma ma‘oit kop la ao pot la ‘ut‘ḁkia.

Te ka ma ‘on mamrut ne raksa‘at la sok ‘e a‘sok ne colonoscopy?

Colonoscopy iḁ tēet ne rak‘åk lelei la a‘sok. Hoi‘åk, la fak ma se te‘ ne garue fak tḁk ne la a‘sok se famӧr (medical procedures) ma‘oit, ma ‘on pēfå‘ la a‘mou sok ‘e av ‘e ‘on rereg.

Ma ‘on mamḁr mea‘mea‘ het se av ne garuet ne mou se colonoscopy la a‘soko, ne ser la teak ne tē huḁl ne fupu - polyps, la hele‘ la la‘ tot ne rēmanea‘ḁkia ‘ou finäe - bowel ma ‘äe kop la ao pot se muḁ.

Te ka gou kop la tög la a‘sokoa colonoscopy, ne ta skior tē hoi‘kit ne ta kinag sal hoi‘akit la a‘es‘ao‘åk la ao pot la lelei‘ia ‘af‘af ta?

Nōnō ka ‘äe aier‘åk la ‘es väeag ‘e Prokaräm ne National Bowel Screening, tē te‘is colonoscopy ma te‘ ne kel‘åk ne la a‘sok se muḁ ne te‘ ne sal ne la ao potoa la ‘ut‘ḁkia ‘af‘af ta ne la a‘es‘ao‘åk se ‘äea ‘e laloag ne maj ne måür fakforo ne säe ofrḁu se famori, ma kat tӧg ra.

Ka nōnō ka gou la pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer?

Nōnō ka la räe ne ‘äe pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer ‘äe la iris la nā la kel se ta specialist - famorit ne majḁu ka ‘inea toton la‘la‘ ne ‘af‘af ta. Tēet ne a‘mou sok ‘e av ne la pō ‘e kånsa ne finäe - bowel cancer la ser la ‘ut‘ḁkia te‘ ne tē ne ho‘im ‘af‘af ta. ‘E av ‘e ‘on rerege chemotherapy ne radiotherapy kop ma la rak‘åk täe lelei se‘ la a‘es‘ao‘åk la hḁiasoag la ‘ut‘ḁkia raksa‘ ne ‘af‘af ta.

Ka te ka ma ‘on sal lelei se kånsa ne finäe - bowel cancer la ao potoa la ‘ut‘åk paua?

Famör ne sḁkior ma räe ne iris pō ‘e kånsa ne finäe (bowel cancer) ‘e avat ne ‘af‘af ta kotä kamat se‘ la ti‘ se‘ ‘oris la pō la ao pot a‘leleia la a‘ofia ‘af‘af ta. Nōnō ka kånsa ta la räe se‘ ka fup ma roa‘ia ne hele‘uena ‘e tekäe het ne ‘ea fakfifis advanced stage, ma la noanoa pḁu la ao potoa la a‘ofia ‘af‘af ta.

Te ka gou pō te‘ ne rogrog ‘atakoa ne gou pā ‘ese?

Iḁ tē pumuet la ‘äe la pō ‘e te‘ ne rogrog ‘atakoa ne mou se sḁkior tēet se finäe - bowel screening ka ‘äe kat seminte rē a‘häe ra la ‘es väeag se Prokaräm ne National Bowel Screening ne ‘igkå‘, ma a‘sok ne sḁkior tēet se finäe.

Pā ‘inea rogrog se muḁ hün se Prokaräm ne National Bowel Screening:

Ka sei ta aier‘åk la kel ma räe se ‘otou rogrog ‘i?

Rogrog ne mou se sḁkior tēet ne la a‘sok se muḁ ne la ao potoa ma ‘ut‘ḁkia ‘af‘af ta ‘e ‘äea kop la täeam ‘e public ma private health services ma la a‘es‘ao‘åk la matḁ‘ua ma rēfiḁk‘ḁkia ‘amnåk ne Prokaräm ne National Bowel Screening.

Te‘ ne rogrog ne mou se ta famorit ne la fakput, åf‘åk, kel‘åk ma rēmane‘åk kop la la‘oag ‘esea ma fohot ne mou se Privacy Act 2020.

Nōnō ka gou kat ‘oaf ra se garuet ne a‘sok sin se goua, ma gou la gu‘åk tapen?

Maj te‘is Code of Health and Disability Services Consumers’ Rights aier‘åk ma a‘vavhiḁn la ‘äe la gu‘åk ta tēet ma ne mou se ‘äe.

Nōnō ka ‘äe pā gu‘åk ta tēet hün se prokaräm te‘is ne garuet ne a‘sok se ‘äea, ‘äe la pō se‘ ma la he‘ se Prokaräm ne National Bowel Screening ‘e 0800 924 432, ne email se info@bowelscreening.health.nz, se rogrog ne pā ‘inea se mua ma tes ta sal lelei ne la åf ma ‘äea.

‘Äe la pō se‘ ma la pō rogrog ‘e Ofes ne Health ma Disability Commissioner. Call 0800 112 233 ne sḁkior se www.hdc.org.nz.

Rogrog hoi‘åk

Pā ‘inea rogrog hoi‘åk se muḁ hün se prokaräm ne National Bowel Screening: